Lydene som forsvinner først

Hørselen tar de lyse tonene først

Hørselen svekkes gradvis med alderen, og mest for de lyse frekvensene³. Det skjer inne i sneglehuset, der små hårceller gjør lyd om til signaler til hjernen. Hos eldre skyldes hørselstap i hovedsak at disse hårcellene gradvis tar skade og blir borte³.

Du er i godt selskap. Om lag 19 prosent av voksne i Norge har et hørselstap, også de milde og de som bare gjelder ett øre³.

Hvor lyst synger en gresshoppe?

Sirissene synger lokkesangen sin mellom 3 og 6 kHz. Gresshoppenes sang er bredere og spenner ofte fra 5 og helt opp til 30 kHz⁴.

Til sammenligning ligger mye av det som skiller ord fra hverandre i tale, mellom 1 og 4 kHz¹. Gresshoppen synger altså langt over samtalen. Den øverste delen av sangen ligger høyere enn noe høreapparat gjengir i dag, mens noen apparater går helt opp til 12 kHz². Den nederste delen av sangen kan komme tilbake.

Fuglene følger samme mønster

En stor studie av fugletellinger fant at eldre tellere oppdaget færre fugler av artene som synger lyst, og at forskjellen ble større jo lysere sangen var⁵.

Så sakte at du ikke merker det

Ingen våkner en morgen og merker at gresshoppene er borte. De blir litt svakere hvert år, og hjernen fyller inn resten.

Derfor blir mange overrasket når de hører dem igjen. Var det så mye lyd der hele tiden?

Januarsnø og fingre i håret

Knirket under skoene en kald januarmorgen er korte, sprø lyder. Fingre som drar gjennom håret og en jakke som gnisser mot armen, er svake lyder tett inntil øret.

Begge typer kan bli borte uten at du savner dem, og begge kan komme tilbake. Hvor mye som kommer tilbake, er ulikt fra person til person.

Det apparatet kan gjøre

Moderne apparater gjengir mer av de lyse tonene enn før. Oticon Intent forsterker helt opp til 10 000 Hz¹.

Lyder som ligger høyere enn du hører, kan apparatet flytte ned til et område der du hører dem. Phonak skriver at metoden deres virker godt for fuglesang og andre lyse lyder i omgivelsene⁶.