Hjernen lærer lyden på nytt

Det er hjernen som hører

Øret fanger lyden, men det er hjernen som gjør den om til stemmer, musikk og fuglesang. Signalene går fra sneglehuset i det indre øret, gjennom hjernestammen og fram til hørselsbarken i tinninglappen².

Når hørselen har vært svak en tid, får hjernen mindre lyd å jobbe med. Forskere har sett at den da begynner å bruke deler av hørselsområdet til andre sanser, for eksempel synet⁵.

Forbindelser som blir sterkere

Nervecellene snakker sammen gjennom små kontaktpunkter som heter synapser. Når et kontaktpunkt brukes ofte, blir signaloverføringen mer effektiv. Når det brukes lite, kan den bli svakere. Slike endringer kan vare i timer og dager, og de regnes som en viktig del av hvordan vi lærer og husker⁴.

Når et kontaktpunkt aktiveres gjentatte ganger i rask rekkefølge, kan signalet bli sterkere over lang tid. Det kalles langtidspotensiering³.

Fenomenet ble oppdaget i Oslo i 1966 av den norske hjerneforskeren Terje Lømo, og senere undersøkt nærmere sammen med britiske Timothy Bliss³.

En sti i skogen

Tenk på en sti i skogen. Første gang du går der, må du lete og se deg rundt. Etter mange turer er stien tråkket opp, og du går uten å tenke.

En svak forbindelse er den utydelige stien. Lyden kommer fram, men hjernen må jobbe for å skjønne hva den er. En sterk forbindelse er den opptråkkede stien. Der kjenner du igjen lyden av seg selv.

Det er derfor de første ukene med nye lyder kan kjennes slitsomme, og derfor det går lettere etter hvert.

Når lyttingen tar krefter

Forskere ved University of Colorado mener at utydelig lyd gjør lyttingen mer krevende. Hjernen må da bruke mer oppmerksomhet og tankekraft for å henge med⁵.

De fulgte 28 voksne med lett til moderat hørselstap som fikk høreapparat på begge ører. Hos de 21 som brukte apparatene minst fem timer om dagen, brukte hørselsområdet mindre plass på synet etter seks måneder. Samtidig ble de bedre til å oppfatte tale i støy⁵.

Hvorfor det tar uker

Hjernebølgene viser de første endringene etter rundt to uker med høreapparat. Et annet signal, som henger sammen med å oppdage og kjenne igjen lyder, endret seg først etter seks uker¹.

I den første studien av tilvenning, fra 1992, ble taleforståelsen i støy gradvis bedre over tolv uker, og mønsteret ble tydelig etter fire til seks uker. I en annen studie kom forbedringen mellom sjette og niende uke¹.

En gjennomgang av 25 studier fant at framgangen ofte er beskjeden, og at den varierer. Det er ulikt fra person til person¹.

Gi hjernen lyd å øve på

Hjernen lærer av det den får høre. Hver time med lyd er en ny tur på stien. Hva som hjelper hjernen i gang, kan du lese mer om i artikkelen om nettopp det.